Inneklemte dager: slik får du mest fri
En inneklemt dag er en arbeidsdag mellom en helligdag og en helg. Tar du fri den dagen, får du ofte fire dager fri for én feriedag.
Oppdatert
Hva er en inneklemt dag?
En inneklemt dag er en arbeidsdag som har fridag både dagen før og dagen etter. Det vanligste eksempelet er fredagen etter Kristi himmelfartsdag, som alltid er en torsdag. Fredagen ligger mellom helligdagen og helgen.
Mange arbeidsplasser stenger på inneklemte dager, eller ber de ansatte ta ferie eller avspasering. Det er ikke lovpålagt å gi fri.
Inneklemte dager de neste årene
| År | Inneklemte dager |
|---|---|
| 2026 | fredag 2. januar (etter første nyttårsdag), fredag 15. mai (etter kristi himmelfartsdag) |
| 2027 | fredag 7. mai (etter kristi himmelfartsdag) |
| 2028 | fredag 26. mai (etter kristi himmelfartsdag) |
| 2029 | mandag 30. april (før arbeidernes dag), fredag 11. mai (etter kristi himmelfartsdag), fredag 18. mai (etter grunnlovsdagen), mandag 24. desember (før 1. juledag), mandag 31. desember (før første nyttårsdag) |
| 2030 | fredag 31. mai (etter kristi himmelfartsdag), fredag 27. desember (etter 2. juledag) |
| 2031 | fredag 2. mai (etter arbeidernes dag), fredag 23. mai (etter kristi himmelfartsdag) |
Hvorfor varierer det fra år til år?
Kristi himmelfartsdag gir en inneklemt fredag hvert år. Resten avhenger av hvilken ukedag de faste helligdagene faller på. Faller 1. mai eller 17. mai på en torsdag, blir fredagen inneklemt. Faller de på en tirsdag, blir mandagen inneklemt. Det samme kan skje rundt 1. nyttårsdag og jula.
Lange friperioder med få feriedager
Inneklemte dager gir mest igjen per feriedag, men de lengste periodene kommer når du kombinerer flere helligdager. Påsken gir ti dager fri for tre feriedager hvert år. Ferieplanleggeren viser alle forslagene år for år.